lørdag, 19 05 2012

Årsmøte 2012

                     

KUNNGJØRING/INNKALLING                                                                              Oslo 13.4.2012

 

Grunnet mangel på papirer til det opprinnelige årsmøtet 11. April, ble årsmøtet utsatt.

Nytt Årsmøte i Elektromontørenes Forening Oslo og Akershus avholdes dermed onsdag 2. mai kl. 16.00

Møte blir avholdt i Oppsal Samfunnshus i 2. etg, Vetlandsveien 99-101

Foreløpig dagsorden:

  1. Åpning og konstituering
  2. Beretninger
  3. Regnskap
  4. Forslag
  5. Valg

 Innkalling og sakspapirer blir sendt ut på de registrerte e-postene til representantene.

 Alternativt kan papirene hentes på foreningskontoret fra 16. mars.

 Det blir registrering og matservering fra klokken 15.30

 Alle EMFs medlemmer har møte- og forslagsrett

 Med kameratslig hilsen

Styret

 

Kategori: Statisk innhold

EL-montøren

Om EL-montøren

El-montøren er et medlemsblad for Elektromontørenes Forening. Bladet skal komme ut 4 ganger pr. år og skal ta opp aktuelle temaer. Hvis det er noe som skjer og det er lenge til neste ordinære nummer, vil vi gi ut et ekstranummer.

Utgivelser:

El-montøren kommer normalt ut i følgende måneder:

  • Mars
  • Juni
  • September
  • Desember
Innlegg:

Har du bidrag til El-montøren kan du sende dette til redaktøren, dette gjelder tekst og bilder. Eventuellt kan du bruke dette skjemaet. Redaksjonen tar forbehold om å redigere innsendte bidrag eventuellt avvise disse. Du blir kontaktet når ditt bidrag er vurdert.

Annonser:

El-montøren ønsker å bli bedre, med foreningens begrensede økonomi sier det deg selv at vi ikke har muligheter for å bruke mange penger på et medlemsblad. Vi har likevel bestemt at vi skal ha et medlemsblad og utnytter de midlene vi har best mulig, med ekstra inntekter får vi større muligheter.Vi ønsker derfor annonsører velkomne.

Målgruppe:

Medlemsbladet har et opplag på 2300 eksemplarer hvor ca. 2000 blir distribuert til medlemmer av foreningen. Foreningens medlemmer er elektrofagfolk og lærlinger i Oslo og Akershus. Medlemmene jobber innen service, vedlikehold og rehabilitering av elektriske anlegg. I tillegg er det en stor gruppe som jobber på større prosjekter.Elektrikere tjener mellom kr. 350 000 og kr. 400 000 og er som oftest opptatt av kvalitetsprodukter og naturlig nok ting som bruker strøm.I tillegg til medlemmene blir bladet sendt ut til foreningens samarbeidspartnere og abonnenter. Disse er for det meste tillitsvalgte og andre naturlige kontakter.

Priser:

El-montøren trykkes med 4 farger på omslaget og svart/hvit inne i bladet og har normalt 20 sider totalt. Redaksjonen ønsker ikke å fylle bladet med annonser. Det er derfor begrenset plass til annonser i bladet, men det positive er at din annonse vil synes bedre.

Priser 2011:

Annonse plass Pris (inkl. mva
Bakside 4 farger kr. 12 657
1/1 side 4 farger kr. 10 355
1/1 side s/hv kr. 5 753
1/2 side s/hv kr. 3 033
1/4 side s/hv kr. 1 898
1/8 side s/hv kr. 1 151

 

Ved kjøp av annonser i flere utgaver vi vi kunne gi rabatt på disse prisene.

FRISTER:

Nr. 1 - 10. februar
Nr. 2 - 10. mai
Nr. 3 - 10. august
Nr. 4 - 10. november


TEKNISK:
Annonser skal leveres i PDF format i CMYK eller gråtoner. Formatet på en helside er A4, pluss 0,6 cm bleed.
Vi bruker Adobe InDesign CS5 til ombrekking


For reservasjon av plass i bladet og kjøp av annonse, ta kontakt med:
Redaktør - Kai-Otto Helmersen
Kontaktskjema
Mobil: 464 09 600

Kategori: Statisk innhold

Vedtekter

Elektromontørenes forening forholder seg til EL & IT forbundets vedtekter for ”Fagforening” og egne statutter.

Vedtekter for EL & IT forbundet 2003 – 2007:

Vedtekter for fagforening

Klubber i et distrikt kan innenfor et tariff-/bransjeområde opprette fagforeninger ettergodkjenning av distriktsstyret, med ankemulighet til forbundsstyret. Det kan opprettes flerefagforeninger innen samme tariff- /bransjeområde i et distrikt for eksempel av hensyn til store geografiske avstander.

Fagforeningen fastsetter behovet for økonomi, og kan ansette nødvendig personale. Det forutsettes at gjeldende tariffavtale legges til grunn ved ansettelse. Konsekvensen av at en ansetter sekretærer i en fagforening vil være at en person ikke både kan være ansatt sekretær og samtidig inneha verv i fagforeningsstyret, distriktsstyret, forbundsstyret eller landsstyret, men kan velges som delegat til landsmøtet.

Der det opprettes fagforening innenfor en felles tariffavtale, vil alle klubber som er tilknyttet tariffavtalen være med i fagforeningen. Der det opprettes fagforening innenfor en bransje med flere tariffavtaler, vil den enkelte klubb fatte vedtak på sitt årsmøte om de vil bli med i fagforeningen, og eventuell utlikne tilleggskontingent for å betale medlemskap i fagforeningen.

Der det allerede er etablert distriktsavdelinger videreføres disse som fagforeninger dersom representantskapet i de bestående distriktsavdelinger eller i de tidligere distriktene vedtar det.For ansatte i disse distriktsavdelingene vil ansettelsesforholdet videreføres i fagforeningen eller distrikt.

Landsomfattende klubber kan fatte vedtak om tilmelding av medlemmene til fagforeninger i distriktene, og utlikne tilleggskontingent.

Klubber innenfor et landsdekkende tariff-/bransjeområde kan opprette landsomfattende fagforening etter godkjenning i forbundsstyret (for eksempel Heis). Landsdekkende fagforeninger har innstillingsrett innen overenskomstens virkeområde til forbundet sentralt.

Fagforeningene skal arbeide for full likestilling mellom kjønnene.

§ 2.4.1 Oppgaver

Fagforeningens oppgaver overfor forbundet:

  1. Å behandle og fremme krav i forbindelse med tariffrevisjon.
  2. Å behandle og fremme saker vedrørende lønns- og arbeidsvilkår og bransjepolitikk. 

Fagforeningens oppgaver overfor distriktet:

  1. Å søke å organisere alle lønnstakere som kommer inn under fagforeningens organisasjonsområde, i samarbeid med klubbene.
  2. Å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår.
  3. Å samle inn lønnsstatistikk til bruk for distriktet og forbundet.
  4. Å behandle og fremme forslag i forbindelse med tariffrevisjoner.
  5. Å fremme forslag på representanter til landsstyret og landsmøtet.
  6. Å behandle oppgaver som er delegert fra distriktet i hht vedtektene § 2.1.1.
  7. Å ivareta medlemmenes faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. 

Fagforeningens oppgaver overfor klubber:

  1. Å løse oppgaver på vegne av medlemsklubber. Jfr. § 2.2.1.
§ 2.4.2 Kontingent

Fagforeningen kan utligne ekstrakontingent for medlemmer som kommer inn under densorganisasjonsområde. Slik kontingent skal fortrinnsvis bygge på de samme prinsipper som §1.19 pkt 2, dvs at den fastsettes som en prosentsats.

§ 2.4.3 Års - og representantskapsmøte
  1. Ordinært årsmøte blir holdt senest innen utgangen av april. Årsmøtet blir kunngjort med minst 6 ukers varsel. Dagsorden skal framgå av kunngjøringen. Andre saker enn de som er ført opp, kan ikke tas opp til behandling. På årsmøtet skal foretas valg og behandling av alle fagforeningens regnskaper. Ved valg til representantskapet bør både kvinner og menn velges.
  2. Valg av styret foretas på hvert årsmøte. Leder, nestleder, kasserer, sekretær og ungdomstillitsvalgt med stemmerett velges ved særskilte valg. Ungdomsrepresentanten skal ha personlig vararepresentant.
  3. I fagforeninger med fastlønnet tillitsvalgt (ansatt eller valgt) med regnskapsførsel som en av sine arbeidsoppgaver, skal det ikke velges kasserer. Vedkommende pålegges kassereransvar i henhold til vedtektene § 2.4.5. For å bli valgt må en ha fått absolutt flertall. Oppnås ikke dette ved første gangs avstemming, foretas bundet valg mellom de to som har fått flest stemmer. Fagforeninger som gjør vedtak om det, kan velge styre for 2 år av gangen. Dog således at halvparten, inkludert leder og kasserer, står på valg det ene året, mens nestleder, sekretær og halvparten av styrerepresentantene står på valg andre året. Første gang avgjøres hvem som skal stå på valg ved loddtrekning.
  4. Årsmøtet velger to revisorer/en kontrollkomite med vararepresentanter til å føre kontroll med fagforeningens regnskaper, jamfør vedtektene § 2.4.6 Revisjon. Funksjonstiden er 2 år, likevel slik at én står på valg ved hvert årsmøte. Første gang avgjøres funksjonstiden ved loddtrekning.
  5. Et medlem har plikt til å ta på seg tillitsverv som fagforeningen eller forbundet velger det til.
  6. Medlemmer som ønsker saker tatt opp i fagforeningsmøte, skal sende forslag om det til styret. Forslag som ikke er kommet inn 1 uke før medlemsmøte holdes, kan ikke forlanges behandlet før på det etterfølgende møte.
  7. Medlemmer og klubber som ønsker saker tatt opp på representanskaps- eller medlemsmøter, skal sende forslagene skriftlig til styret, innen de frister som er satt.
  8. Ekstraordinært årsmøte skal innkalles når styret, eller når minst 25 prosent av medlemmene forlanger det. Forbundsstyret kan også forlange innkalt til ekstraordinært årsmøte. På det ekstraordinære årsmøte kan bare behandles de saker som har vært foranledning til innkallingen. Slikt årsmøte kan innkalles med 2 dagers varsel.
  9. Medlems- eller representantskapsmøte holdes så ofte som styret gjør vedtak om, dog minst to ganger for året. Kunngjøring av representantskapsmøtene skjer etter reglene i § 2.4.3, pkt 1. Kunngjøring av medlemsmøtene (der det ikke er innført representantskap), skjer ved oppslag/skriv til klubbene og/eller kunngjøring i dagspressen. Dagsorden bestemmes av styret og skal i alminnelighet omfatte alle forslag som er innkommet fra klubb/medlem.
  10. På ordinært og ekstraordinært årsmøte samt medlemsmøter blir alle saker med unntak av dem som etter vedtektene krever absolutt flertall avgjort ved vanlig flertall. I tilfelle stemmelikhet er framlegget forkastet. Gjelder avstemmingen oppsiing av overenskomst, plassoppsiing eller spørsmål om arbeidsnedlegging, skal stemmesedlene sendes forbundsstyret med melding om hvor mange medlemmer fagforeningen har på det tidspunkt avstemmingen fant sted.
  11. For representantskapsordningen gjelder egne vedtekter. Om en fagforening ved innføring av representantskapsordning finner grunn til å fravike vedtektene, må fagforeningen innhente forbundets godkjenning.
§ 2.4.4 Styret
  1. Fagforeningens styre skal bestå av minst 3, høyst 9 representanter, med minst 2 vararepresentanter.
  2. Styret leder fagforeningen i samsvar med vedtektene, landsmøtets og årsmøtets vedtak.
  3. Lederen har den daglige ledelse av fagforeningen.
  4. Nestlederen skal fungere som leder dersom lederen har forfall.
  5. Sekretæren fører møteprotokoller og besørger korrespondansen i samråd med lederen.
  6. Kassereren fører regnskapene for fagforeningen etter regler som er fastsatt av forbundsstyret. Jfr. Retningslinjer for regnskapsførsel.
  7. Styret er vedtaksført når minst 2/3 av styremedlemmene inklusive varamedlemmer er til stede. Er det stemmelikhet, gjør lederens stemme utslaget.
  8. Styret har til enhver tid rett til å kreve lagt fram for seg regnskapene. Forbundsstyret kan videre kreve at regnskapene gjennomgås av Landsorganisasjonens tilsynsrevisor etter samråd med Landsorganisasjonens revisjonskontor.
  9. Representanter i forbundsstyret eller landsstyret, som er medlemmer i fagforeningen, men ikke er fastlønnet tillitsvalgt på forbundskontoret, har møterett og –plikt i fagforeningsstyret.
§ 2.4.5 Kassereren

Kassereren har ansvaret for at fagforeningens regnskaper og medlemsfortegnelse blir ført etter et av forbundsstyret godkjent system. I kassabøkene skal nøyaktig innføres enhver inntekt og utgift med angitt dato.

Alle utgiftsbilag underskrives av leder. Ingen penger må heves uten etter anvisning av leder eller en som styret har gitt fullmakt.

Uteblir kassereren med regnskapet, eller det er i uorden, kan styret med en gang suspendere

han/henne. En av de øvrige styrerepresentantene har da å besørge kassererens arbeid til valg kan finne sted. Forbundsstyret har når som helst rett til å la en fagforenings regnskap kontrolleres ved hovedkasserer eller andre som forbundsstyret måtte bemyndige.

Fagforeningene skal avslutte sine regnskaper med kalenderåret. Avskrift av fagforeningens årsregnskap for alle kasser sendes forbundet i revidert og godkjent stand. Jf. Retningslinjer for regnskapsførsel.

Dersom regnskapene ikke er mottatt av forbundet innen utgangen av mai, skal grunnen til forsinkelsen tas opp med fagforeningen. Finner forbundsstyret at det ikke er saklig grunn for eventuell regnskapsmangel, eller det er påvist misligheter av noen art, kan forbundsstyret sperre fagforeningens konti til de klanderverdige forhold er brakt i orden. En slik avgjørelse kan fagforeningsstyret innanke for landsstyret. Mottatt kontingent skal oppbevares i bank eller på tilsvarende betryggende måte.

§ 2.4.6 Kontrollkomite og revisjon
  1. Kontrollkomiteen er fagforeningens kontrollorgan.
  2. Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med fagforeningens virksomhet og påse at det følger lover og forskrifter, vedtekter og vedtak i forbundets besluttende organer, samt vanlig organisasjonsmessig praksis.
  3. Kontrollkomiteen kan til enhver tid forlange seg forelagt fagforeningens protokoller og dokumenter, og kreve at tillitsvalgte og ansatte gir de opplysninger som komiteen mener er nødvendig for at den skal kunne utføre sitt verv.
  4. Kontrollkomiteen skal føre protokoll fra sine møter.
  5. Kontrollkomiteen avgir sin beretning til de organer som behandler årsberetning og regnskap.
  6. Revisjon av fagforeningens regnskap utføres av registrert revisor. Regnskapene skal undertegnes av fagforeningens leder og kasserer. Revisor eller den han utpeker, plikter å være tilstede på de møter hvor regnskapene godkjennes.
  7. I fagforeninger med minst 75 medlemmer og fagforeninger med minst 25 medlemmer som omfattes av avtalefestet trekk av tariffgebyr, skal regnskapene revideres av registrert revisor, i tillegg til den årsmøtevalgte kontrollkomiteen.
  8. Hvor det finner sted overføring av midler fra fagforening til klubber, skal de overførte midler inngå som en naturlig del av fagforeningens regnskap og revisjon.
§ 2.4.7 Fagforeningens plikter overfor forbundet og Landsorganisasjonen
  1. Fagforeningens vedtekter må ikke inneholde noe som strider mot forbundets og Landsorganisasjonens vedtekter, formål eller lovlige vedtak.
  2. Alle former for aksjoner som en eller flere fagforeninger vil sette i gang må på forhånd meldes til forbundet.
§ 2.4.8 Suspensjon fra tillitsverv, oppsigelser og avskjed av funksjonærer
  1. Såframt et medlem av styret gjør seg skyldig i straffbar eller ukollegial handling, kan styret med alminnelig flertall suspendere vedkommende fra tillitsvervet.
  2. Slik suspensjon skal straks innberettes til forbundsstyret til godkjenning inntil representantskaps-/medlemsmøte blir holdt.
  3. Godkjenner forbundsstyret suspensjonen, velger styret seg imellom, inntil medlemsmøte kan holdes, et av styrets medlemmer til å utføre de plikter som pålå den suspenderte.
  4. Saken forelegges for første representantskaps-/medlemsmøte til behandling. Til dette møte skal den suspenderte innkalles og gis høve til å gjøre rede for seg.
  5. Blir suspensjonen fra tillitsvervet stadfestet på representantskaps-/ medlemsmøtet, foretar også dette valg av ny tillitsvalgt i stedet for den suspenderte.
  6. Har den suspenderte lønn som tillitsvalgt, kan suspensjonen skje med eller uten bibehold av lønnen.
  7. Dersom det ikke blir avholdt representantskaps-/medlemsmøte innen en måned kan den suspenderte påklage dette til forbundsstyret, som kan pålegge fagforeningen å avholde representantskaps-/medlemsmøte.
  8. Når suspensjonssaken er endelig avgjort, kan fagforeningen ta opp spørsmålet om utelukking av den suspenderte.
  9. Funksjonærer i fagforeningen kan oppsies av styret med de fr ister som er fastsatt i tilsettingsvilkårene og under henvisning til Arbeidsmiljølovens bestemmelser.
§ 2.4.9 Oppløsning av fagforeningen
  1. Fagforeningen kan ikke oppløses uten forbundsstyrets/distriktsstyrets godkjenning om ikke forbundsstyret gjør vedtak om noe annet og med mindre oppløsningen skjer for at fagforeningens skal fusjonere seg med en annen fagforening tilsluttet forbundet.
  2. Beslutning om oppløsning av hensyn til fusjon kan fattes med alminnelig flertall. I så fall tilfaller fagforeningens eiendeler og midler den tilsluttede fagforening. Dersom en fagforening får redusert sitt medlemstall til et nivå der det ikke lar seg gjøre å drive fagforeningen på en forsvarlig måte, kan forbundsstyret forlange fagforeningen oppløst.
  3. Om fagforeningen oppløses, tilfaller alltid fagforeningens aktiva klubbene, dersom ikke forbundsstyret vedtar noe annet.
  4. Ved deling av fagforeninger, fordeles aktiva forholdsvis i forhold til medlemstall.
  5. Ved sammenslutning eller deling av fagforeninger i henhold til punktene 2 og 3, forutsettes forutgående organisasjonsmessig behandling på årsmøter/ekstraordinære årsmøter i de berørte fagforeninger.
§ 2.4.10 Særvedtekter

Om fagforeningen finner det nødvendig, har den rett til å gjøre vedtak om tillegg til disse vedtekter for sin lokale virksomhet.

Disse skal legges fram for forbundsstyret og godkjennes av dette. 

Statutter for Elektromontørenes Forening Oslo og Akershus.

  1. For tillitsvalgte som på oppdrag for Elektormontørenes Forening deltar på overnattingsarrangementer utbetales godtgjøring lik diettsatser fra LOK §8G pkt. 3, 6t-12t..
  2. Forslag om salg av eiendommen Fuglesang, og Østmarkveien 4 kan kun vedtas etter ¾ flertall på 2 følgende ordinære årsmøter.
  3. Tilskudd til seniorforeningen settes til kroner 12.000,- pr. år, og overføres umiddelbart etter avholdt årsmøte.
  4. Representantskapet til Elektromontørenes Forening velges etter følgende regler:

Klubbene velger representanter etter følgende skala:

  • Inntil 10 medlemmer, 2 representanter.
  • Fra 11 til 30 medlemmer, 1 representant i tillegg.
  • For hvert påbegynt 20 medlem deretter velges 1 representant. 

Statuttene gjennomgås og ajourføres på hvert årsmøte

Statuttene ble sist oppdatert på årsmøtet 13. mars 2007
Kategori: Statisk innhold

Propaganda

Elektromontørenes forening i Oslo og Akershus (EMF) ønsker å formidle forskjellige budskap som angår våre medlemmer. I den anledning vil vi benytte oss av propaganda som formidlingsmåte for å nå frem med budskapet. EMF vil alltid stå for sine ytringer og vil ikke fremstå som anonyme i noen form, snarere tvert i mot.

Fra Wikipedia:

Propaganda betegner i moderne språkforståelse en ensidig fremstilling av informasjon for at mennesker skal ta stilling til en sak på en bestemt måte; ikke egentlig forskjellig fra reklame i sin metode, men som regel knyttet til politiske og/eller religiøse spørsmål i motsetning til reklame. Propaganda er også betegnelsen på én av fire modeller for utøvelse av informasjon og samfunnskontakt/PR.

Propaganda kan utformes på forskjellige måter avhengig av budskap og hensikt, målgruppe, formidlingsmedium og annet. «Svart propaganda» er propaganda der avsenderen er ukjent, men budskapet presenteres som om det kommer fra en annen avsender. Dette gjaldt for eksempel flere anonyme radiosendinger under andre verdenskrig. «Hvit propaganda» er propaganda med kjent avsender. «Grå propaganda» er når et budskap blir fremstilt som sannhet, men avsender lar seg ikke identifisere eller man kan verifisere budskapets korrekthet.

En annen måte propaganda kan klassifiseres på er slik:

Hvit propaganda: Dette er å si sannheten.
Grå propaganda: Dette er å forandre budskapet på en måte slik at du oppnår ditt mål.
Svart propaganda: Løgn.

 

Kategori: Statisk innhold

Om oss

Elektromontørenes forening Oslo og Akershus (EMF) organiserer elektrofagfolk i Oslo og Akershus.
Vi "bor" i eget hus på Oppsal i Østmarkveien. Huset ble kjøpt i 2005.
Forenigen har fire ansatte og en valgt leder på heltid.

Fagforeningskontingent

Fagforeningen har tilleggskontingent på 0,6 % i tillegg til kontingenten til EL og IT forbundets kontingent på 1,2 %.

Historikk

Elektromontørene kalte seg opprinnelig elektriske montører, og organiserte seg i Elektriske montørers Fagforening i Kristiania 20.-23 februar 1899.

Foreningens første formann het Otto Krogstad.

Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund

18. juli 1918 ble Norsk Elektrikkerforening stiftet. Elektrikerne hadde tidligere vært organisert i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. I 1922 endret forbundet navn til NEKF. For medlemmene har alltid fagtilhørigheten vært viktigst. Dette førte NEKF ut og inn av LO flere ganger i løpet av 1920- og 1930-årene. Fagtilhørigheten og et ønske om å skape et fellesskap sterkt nok til å tukte teknologien så den tjener menneskene og ikke omvendt, har vært et viktig mål for forbundet.

Medlemstall frem til 1980

År Medlemstall År Medlemstall År Medlemstall
1899 Ca 60 1930 487 1960 1723
1910 110 1940 1216 1970 1867
1920 769 1950 1508 1980 2330

 

Historiebok

I forbindelse med 90 års jubileumet i 1989 ble det skrevet en bok om foreningens historie. Boken er skrevet av Øistein Hølleland og ble utgitt av Pax Forlag AS og trykket av Nørhaven AS.

Boken heter ”Det Historiske lys” (ISBN: 53-082-1462-7)

Foreningen har fortsatt tilgang på noen eksemplarer av boka.

 

Kategori: Statisk innhold

Underkategorier

Create your free online surveys with SurveyMonkey, the world's leading questionnaire tool.

For medlemmer